Litt mykere skuldre og et hjerte fullt av takknemlighet
Benedicte Angell (59) hadde lenge hatt Sri Lanka på ønskelisten. Da hun så at Rebecca, som hun kjente fra en tidligere Vilja-reise, skulle være med som yogalærer, var valget enkelt. Det ble tolv dager med tefjell, templer, yoga, palmestrender, gode opplevelser – og en gjeng damer som raskt ble mer enn bare reisefølge. Her kan du lese hennes reiseskildring:
Forfatter: Benedicte Angell
Da Vilja satte opp denne reisen, begynte jeg selvfølgelig å kikke på den.
Men det var én ting som gjorde valget ekstra enkelt: Rebecca skulle være med som yogalærer. Jeg kjenner Rebecca fra en tidligere Vilja-reise til Bali, og visste allerede hvor dyktig hun er. Hun er trygg, kunnskapsrik og flink til å skape en god stemning rundt yogaen.
Jeg har også tidligere reist med Vilja til India og Zanzibar, så dette ble min fjerde Vilja-reise!
Å reise alene – med andre damer
Denne gangen var vi åtte damer på tur sammen, i tillegg til Rebecca.
Jeg kjente også en av damene fra Bali, så det var veldig hyggelig å
møtes igjen. Resten av gruppen var nye bekjentskaper.
Og det er jo alltid litt spennende.
Hvordan blir det å reise sammen med mennesker man ikke kjenner? Finner man tonen? Blir man en gjeng?
Det gjorde vi. Ganske fort faktisk.
Det ble mye latter, gode
samtaler, yoga, lange kjøreturer, felles måltider og masse opplevelser.
Etter hvert føltes det som om vi hadde kjent hverandre mye lenger enn
noen dager.
«Hvordan blir det å reise sammen med mennesker man ikke kjenner? Finner man tonen? Blir man en gjeng? Det gjorde vi. Ganske fort faktisk.»
Det første møtet med Sri Lanka
Etter nesten et døgn på reise landet vi endelig i Colombo. Den varme, fuktige luften traff oss med en gang, og de første duftene av krydder ønsket oss velkommen. Vi satte oss i bilen og startet turen mot Kandy.
Allerede på veien fikk vi vårt første møte med Sri Lanka: rismarker,
små landsbyer, fargerike templer, tuk-tuker, busser og lokale markeder.
Det var liv overalt. Jo lenger inn i landet vi kom, desto grønnere og
frodigere ble det.
Vi stoppet ved en krydder- og urteplantasje og lærte mer om blant annet kanel, kardemomme, pepper, nellik, vanilje og gurkemeie. Det var fascinerende å se hvordan så mye av det vi kjenner fra kjøkkenet hjemme faktisk vokser her.
I Kandy besøkte vi Temple of the Sacred Tooth Relic, et av
Sri Lankas viktigste buddhistiske templer. Her oppbevares det ifølge
tradisjonen en tann fra Buddha, og stemningen i tempelet var helt
spesiell. Duften av røkelse, blomsterofringene og menneskene som var der
for å be gjorde at vi nesten automatisk senket tempoet.
Vi besøkte også Udawattakele Forest Reserve, en frodig skog som en gang var de kongeliges private hage. Her fikk vi møte apene. De var overalt. Noen satt høyt oppe i trærne, andre løp rundt på stiene, og enkelte
var bare noen meter unna oss. De virket egentlig langt mer interessert i
oss enn vi var i dem – selv om vi selvfølgelig syntes de var ganske
søte.
Fra Kandy til Ella
Fra Kandy gikk turen videre opp i høylandet. Og her ble det bare
vakrere og vakrere. Grønne teplantasjer lå utover fjellsidene, tåken kom
og gikk mellom fjellene, og fossefall dukket opp langs veien.
På Ramboda Tea Factory fikk vi se hvordan den berømte Ceylon-teen
blir produsert. Jeg hadde egentlig aldri tenkt så mye over hvordan teen
kommer fra tebusken til koppen, og det var interessant å se hvor mye
arbeid og tradisjon som ligger bak.
Så kom vi til Ella. Her fikk vi en helt annen rytme.
Dagene startet gjerne med yoga på taket sammen med Rebecca. Frisk morgenluft, grønne fjell og en rolig start på dagen. Det er vanskelig å få en bedre start på dagen.
Vi besøkte også en krydderhage og var med på matlagingskurs. Vi laget
roti og flere curryretter med ferske råvarer og masse krydder. Kokken
var både flink og utrolig morsom, så det ble minst like mye latter som
matlaging. Vi fikk med oss en oppskriftsbok og lokale krydder hjem. Nå
gjenstår det bare å se om jeg klarer å gjenskape smakene hjemme på
kjøkkenet.
Togreisen jeg hadde gledet meg til
Så kom et av høydepunktene jeg hadde gledet meg aller mest til: Toget fra Ella til Nanu Oya.
Jeg hadde sett bilder fra denne togreisen før vi dro, men det er
vanskelig å forstå hvor vakkert det faktisk er før man sitter der selv.
Toget beveget seg sakte gjennom landskapet. Teplantasjer, fjell, daler, små landsbyer, fossefall og tunneler gled forbi. Noen ganger hang vi ut av dørene for å få den beste utsikten og selvfølgelig det perfekte bildet. Andre ganger satt vi bare stille og så.
Det var en sånn opplevelse hvor man egentlig ikke trenger å gjøre så mye annet enn å være til stede.
«Det var en sånn opplevelse hvor man egentlig ikke trenger å gjøre så mye annet enn å være til stede.»
Fra fjell til hav
Etter flere dager med fjell, teplantasjer og nye inntrykk gikk turen sørover til Talalla.
Og for en kontrast.
Fra tåkekledde fjell til palmer og hav.
Her fikk vi noen dager med en helt annen type ferie – morgenyoga,
yoga på ettermiddagen, pusteøvelser, massasje, bading, god mat og tid
til bare å være. Etter mange dager med opplevelser var det utrolig godt å lande litt.
En av dagene tok vi tuk-tuk til et ayurvedisk senter inne i skogen. Bare turen dit ble en liten opplevelse i seg selv.
Etter behandlingen med varme oljer og rolige bevegelser fikk vi servert varm urtete i kopper laget av kokosnøttskall. En liten ting, men akkurat slike detaljer gjør at man husker et sted.
Vi syklet også gjennom små landsbyer og frodig landskap. Det var
nesten som å sykle gjennom en levende hage. Pepper, bananer,
cashewnøtter, kanel, kardemomme, kaffe, okra og pasjonsfrukt vokste
langs veien.
Vi besøkte også et lokalt tempel og ble invitert inn på te. For en gjestfrihet! Det var noe vi møtte nesten overalt.
Litt eventyr mellom all roen
Selv om Talalla først og fremst var stedet for ro og velvære, måtte vi selvfølgelig ut på noen små eventyr også.
Vi tok tuk-tuk til en surfestrand, spiste lunsj med utsikt over havet og fikk tid til litt shopping.
Et par håndlagde krakker ble med hjem. Ikke akkurat det jeg hadde
planlagt å kjøpe på Sri Lanka, men nå står de hjemme og minner meg om
turen.
Vi gikk også opp til Little Adam’s Peak, besøkte Ravana Falls og
stoppet ved Dondra Head, Sri Lankas sørligste punkt med utsikt utover
Det indiske hav.
Den siste kvelden
Og så var reisen plutselig nesten over. Den siste kvelden gikk vi barbeint på stranden, spiste grillmiddag og satt rundt bålet.
Vi skrev hver vår lapp med noe vi ønsket å gi slipp på og lot bålet ta det med seg. Et enkelt ritual, men en fin måte å avslutte dagene i Talalla på.
Det er litt rart hvordan tolv dager kan føles både lenge og altfor kort.
«Det er kanskje noe av det jeg liker aller best med Vilja. Man melder seg på en reise fordi man har lyst til å oppleve et nytt sted. Men man vet aldri helt hva man kommer hjem med.»
Hva sitter jeg igjen med?
Når jeg nå ser tilbake på reisen, er det utrolig mye jeg kunne trukket frem.
Men jeg tror faktisk det er alle de små øyeblikkene som kommer til å sitte lengst.
Latteren rundt middagsbordet. De gode samtalene. En kopp te hos noen vi nettopp hadde møtt. En tuk-tuk-tur som ble morsommere enn forventet. Yoga om morgenen mens verden rundt oss våknet. Og alle de små menneskemøtene underveis.
Sri Lanka er et utrolig vakkert land, men det er menneskene og
gjestfriheten som kanskje har gjort sterkest inntrykk på meg. Smilene,
varmen og måten de møter deg på.
Og så var det gruppen vår. Åtte damer som dro av gårde, noen som kjente hverandre fra før og andre som møttes for første gang. Da vi reiste hjem, hadde vi delt så mye at det føltes ganske naturlig å tenke at dette neppe var siste gang vi så hverandre.
Det er kanskje noe av det jeg liker aller best med Vilja.
Man melder seg på en reise fordi man har lyst til å oppleve et nytt sted. Men man vet aldri helt hva man kommer hjem med. For min del ble det mange nye minner, masse bilder, krydder i kofferten, et par håndlagde krakker – og litt mykere skuldre.
