Publisert 29. januar 2026
Livet har en egen rytme. Noen ganger må vi stoppe opp, hente oss inn og våge å prøve igjen. Det handler ikke om å være perfekt eller tøff, men om å være menneskelig.
Noen ganger blir ikke det vi sa ja til slik vi trodde det skulle bli. En reise, en jobb, et valg, en fase i livet – eller bare følelsen av å være, mens noe føles ufullstendig.
Kanskje kroppen sa stopp. Kanskje livet tok en uventet retning. Kanskje motet ble litt tynnslitt etter mange runder med uforutsette hindringer. Når ting ikke blir som planlagt, er det helt menneskelig å trekke seg tilbake. Vente. Beskytte seg.
Det som hjelper oss å reise oss igjen, er sjelden å presse oss selv hardere. Det er støtte, trygghet og små valg som oppleves meningsfulle. Studier viser at sosial støtte henger sammen med høyere psykologisk motstandskraft, og lavere nivåer av stress, angst og depressive symptomer i krevende livsfaser (Sun et al., 2023).
Med andre ord: Det er lettere å prøve igjen når vi ikke står alene.
Som Brené Brown så godt sier det:
«Courage starts with showing up and letting ourselves be seen.»
Å prøve igjen handler derfor ikke om å være tøff eller uovervinnelig.
Det handler om å våge å møte livet litt mer skånsomt enn sist.
Med bedre rammer. Mer rom. Mer menneskelighet.
Og kanskje også med denne påminnelsen fra Tove Jansson:
«Det er aldri for sent å bli den man innerst inne er.»
Kanskje betyr det å gjøre ting annerledes denne gangen. I et roligere tempo. Sammen med andre. Med mer rom for hvile, latter og det uperfekte.
Du trenger ikke ha alle svarene.
Du trenger ikke være klar for alt.
Ikke vær redd.
Prøv igjen.
Punktum.
